Forstå sammenhengen mellom atopisk dermatitt og tarmens mikrobiom

 

Lær mer

 

Atopisk dermatitt, mer kjent som eksem, er en inflammatorisk hudtilstand som forårsaker rød, betent og kløende hud. Symptomene på tilstanden kan være svært hemmende, da den konstante kløen og ubehaget i huden kan føre til søvnforstyrrelser, samt angst og depresjon (1) Atopisk dermatitt er en utbredt tilstand som vanligvis begynner i barndommen og påvirker rundt 2 % av voksne og 4 % av barn globalt (2) Selv om den eksakte årsaken er ukjent, mener forskere at både genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle i sykdomsutviklingen. Interessant nok har personer med atopisk dermatitt ofte en familiehistorie med tilstanden eller andre allergiske tilstander, som astma og høysnue. Dette antyder at disse individene kan ha en genetisk disposisjon for å utvikle atopisk dermatitt, men at sykdommens utbrudd eller progresjon kan utløses av miljøfaktorer, inkludert luftforurensning, allergener, infeksjoner, klima og stress.

Er det en sammenheng mellom atopisk dermatitt og tarmhelse? 

Mikrobene som lever på huden vår og i tarmen vår samhandler kontinuerlig og påvirker hverandre, noe som skaper det som er kjent som tarm-hud-aksen. Denne forbindelsen forklarer hvorfor forståelsen av tarmens mikrobiom er så viktig for å lære hvordan man effektivt kan håndtere hudlidelser som eksem.  Forskning antyder at det er en spennende sammenheng mellom sammensetningen og mangfoldet av tarmens mikrobiom og utviklingen av atopisk dermatitt (3) Faktisk kan endringer i tarmens mikrobiomsammensetning skje så tidlig som i spedbarnsalderen, og disse endringene kan avgjøre alvorlighetsgraden av atopisk dermatitt (4)

En gjennomgangsartikkel publisert i 2018 indikerer at pasienter med atopisk dermatitt vanligvis har lavt totalt mangfold i tarmens mikrobiom og en økt overflod av visse bakterier, som Clostridia, Clostridium difficile, Escherichia coli, og Staphylococcus aureus, sammenlignet med friske kontrollpersoner. Omvendt har gunstige bakterier som Bifidobacteria, Bacteroidetes og Bacteroides en tendens til å være redusert hos disse pasientene. (5) Likeledes fremhever en gjennomgangsartikkel fra 2021 at personer med atopisk dermatitt har en forstyrret tarmmikrobiell sammensetning, med økte nivåer av Faecalibacterium prausnitzii, Clostridium, og hos spedbarn, Escherichia og reduserte nivåer av Akkermansia, Bacteroidetes, og Bifidobacterium. (6) Spedbarn med atopisk dermatitt har også vist seg å ha økte nivåer av Faecalibacterium, Oscillospira, Bacteroides, Parabacteroides og Sutterella samt en reduksjon i kortkjedede fettsyre (SCFA)-produserende bakterier, inkludert Bifidobacterium, Blautia og Eubacterium. (7)  En studie som undersøkte 132 deltakere, inkludert 90 pasienter med atopisk dermatitt, fant at en overflod av en bestemt underart av Faecalibacterium prausnitzii er sterkt assosiert med pasientens fekale prøver. SCFA-er er produsert av visse tarmbakterier og har antiinflammatoriske effekter. Denne reduksjonen ser ut til å være forårsaket av en forskyvning i typene av F. prausnitzii som er til stede, med færre av de smørsyre-produserende stammene. Videre viste tarmmikrobiomet hos pasienter med atopisk dermatitt en berikelse av gener som hjelper bakterier med å utnytte næringsstoffer frigjort fra en skadet tarmslimhinne. Dette antyder at tarmbetennelse i atopisk dermatitt kan skape et miljø der visse bakterier trives, noe som ytterligere bidrar til problemet.

Den nåværende forskningen på dette feltet antyder at endringer i den samlede sammensetningen av tarmmikrobiomet hos personer med atopisk dermatitt kan føre til en svekket tarmepitelbarriere og endrede immunresponser på allergener og andre miljøfaktorer, som begge kan bidra til utviklingen av atopisk dermatitt.

Kan vi håndtere eksem ved å modulere mikrobiomet?

Fremvoksende forskning om tarm-hud-aksen og dens innvirkning på atopisk dermatitt åpner for spennende muligheter for nye strategier for å håndtere hudsykdommen. Modulering av tarmmikrobiomet, enten gjennom kostholdsendringer, prebiotika, probiotika eller andre tilnærminger, kan være nøkkelen til å håndtere eksemsymptomer og forbedre livskvaliteten til de som er rammet. Ved å gjenopprette balansen i tarmmikrobiomet kan vi redusere systemisk betennelse, styrke og støtte hudens naturlige barrierefunksjon, reparere tarmpermeabilitet og regulere immunsystemet – alle avgjørende faktorer i håndteringen av atopisk dermatitt. 

Det er bemerkelsesverdig at det finnes bevis for at målretting av tarmmikrobiomet gjennom ulike tilnærminger kan være vellykket. For eksempel antyder en metaanalyse som inkluderer data fra 1 382 pasienter med atopisk dermatitt fordelt på 25 randomiserte kontrollerte studier, at probiotika kan bidra til å redusere eksemsymptomer. (9) Probiotika så ut til å fungere best for personer med mild eller moderat eksem, de som tok dem i mer enn tre måneder, og de som brukte spesifikke stammer av probiotika som inneholder Lactobacillus. Samtidig viste en studie på en musemodell at akupunkturbehandling har potensial til å betydelig endre den mikrobielle strukturen i tarmen og forbedre tarmbarrierefunksjonen, noe som igjen førte til en forbedring av atopisk dermatitt-symptomer. (10)

Håndtering av atopisk dermatitt med Enbiosis AI-drevet mikrobiomanalyse

Enbiosis tilbyr en innovativ tilnærming for å få en dypere forståelse av din unike tarmmikrobiomprofil. Vår avanserte, AI-drevne tarmmikrobiomanalyse gir personlige mat- og tilskuddsanbefalinger designet for å optimalisere tarmhelsen og adressere tilstander som atopisk dermatitt ved roten. Støttet av flere kliniske studier har vår AI-drevne analyse vist seg å forbedre symptomer, øke livskvaliteten og fremme merkbare endringer i tarmmikrobiomets mangfold hos pasienter med IBS og funksjonell forstoppelse. (10,11,12) Ved å anvende den samme datadrevne tilnærmingen til atopisk dermatitt, hjelper vi med å gjenopprette mikrobiell balanse, redusere betennelse og styrke hudbarrieren. Forståelsen av tarm-hud-forbindelsen åpner døren for målrettede, vitenskapelig baserte løsninger. Enbiosis gir deg personlige ernæringsstrategier som støtter langsiktig hudhelse. Start reisen mot sunnere hud i dag med Enbiosis—fordi ekte velvære starter i tarmen.

 

Lær mer

Referanser:

1 Schonmann, Y., Mansfield, K. E., Hayes, J. F., Abuabara, K., Roberts, A., Smeeth, L., & Langan, S. M. (2020). Atopisk eksem i voksen alder og risiko for depresjon og angst: En befolkningsbasert kohortstudie. The Journal of Allergy and Clinical Immunology in Practice, 8(1), 248.

2 Tian, J., Zhang, D., Yang, Y., Huang, Y., Wang, L., Yao, X., & Lu, Q. (2023). Global epidemiologi av atopisk dermatitt: en omfattende systematisk analyse og modelleringsstudie. The British Journal of Dermatology, 190(1), 55–61.

3 Pessemier, B. D., Grine, L., Debaere, M., Maes, A., Paetzold, B., & Callewaert, C. (2021). Tarm–hud-aksen: Nåværende kunnskap om sammenhengen mellom mikrobiell dysbiose og hudsykdommer. Microorganisms, 9(2), 353.

4 Liu, X., Cai, M., Chen, M., Chen, J., Zhu, T., Wu, S., & Jia, J. (2024). Endringer i tarmmikrobiomet assosiert med alvorlighetsgraden av atopisk dermatitt hos spedbarn. The Australasian Journal of Dermatology, 65(4), 328–336.

5 Lee, S. Y., Lee, E., Park, Y. M., & Hong, S. J. (2018). Mikrobiomet i tarm-hud-aksen ved atopisk dermatitt. Allergy, Asthma & Immunology Research, 10(4), 354-362.

6 Pessemier, B. D., Grine, L., Debaere, M., Maes, A., Paetzold, B., & Callewaert, C. (2021). Tarm–hud-aksen: Nåværende kunnskap om sammenhengen mellom mikrobiell dysbiose og hudsykdommer. Microorganisms, 9(2), 353.

7 Reddel, S., Chierico, F. D., Quagliariello, A., Giancristoforo, S., Vernocchi, P., Russo, A., Fiocchi, A., Rossi, P., Putignani, L., & Hachem, M. E. (2019). Tarmmikrobiota-profil hos barn med atopisk dermatitt og evaluering av intestinal persistens av en probiotisk blanding. Scientific Reports, 9, 4996.

8 Song, H., et al. (2016). Faecalibacterium prausnitzii subspesies-nivå dysbiose i det menneskelige tarmmikrobiomet ved atopisk dermatitt. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 137(3), 852-860.

9 Kim, K., Lee, E., Kim, M., Lee, K. S., Sol, I. S., Min, T. K., Yang, H. J., & Hong, S. J. (2023). Terapeutisk effekt av probiotika for atopisk dermatitt: En systematisk gjennomgang og metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier med undergruppeanalyse. Asian Pacific Journal of Allergy and Immunology, 10.12932/AP-280323-1576. Publisert på forhånd.

10 Yeom, M., Ahn, S., Hahm, D., Jang, S., Jang, S. H., Park, S., Jang, J., Park, J., Oh, J., Lee, I., Kim, K., Kwon, S., & Park, H. (2024). Akupunktur forbedrer atopisk dermatitt ved å modulere tarmbarrierefunksjonen på en tarmmikrobiota-avhengig måte hos mus. Journal of Integrative Medicine, 22(5), 600-613.

11 Tunali, V., Arslan, N. Ç., Ermiş, B. H., Derviş Hakim, G., Gündoğdu, A., Hora, M., & Nalbantoğlu, Ö. U. (2024). En multisenter randomisert kontrollert studie av mikrobiombasert kunstig intelligens-assistert personlig diett vs lav-fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler diett: En ny tilnærming for håndtering av irritabel tarmsyndrom. The American Journal of Gastroenterology, 119(9), 1901-1912.

12 Arslan, N. Ç., Gündoğdu, A., Tunali, V., Topgül, O. H., Beyazgül, D., & Nalbantoğlu, Ö. U. (2022). Effektiviteten av AI-assistert personlig mikrobiom-modulering gjennom kosthold ved funksjonell forstoppelse: En randomisert kontrollert studie. Journal of Clinical Medicine, 11(22), 6612.